Å bestemme temperaturfordelingen i en varmeveksler innebærer å søke etter et nøyaktig matematisk uttrykk kjent som den analytiske løsningen av ledningsligningen. Disse løsningene er imidlertid bare levedyktige for enkle geometrier og grenseforhold. Kompleksiteten til varmevekslergeometrien eller grenseforholdene i praktiske tilfeller gjør ofte analytiske løsninger uoppnåelige. Analytiske løsninger kan utledes for enkle geometrier, for eksempel et 1D varmeledningsproblem i en stang.
I scenarier der varmeveksleren viser mer intrikate geometrier og grenseforhold, brukes numeriske metoder for å løse ledningsligningen. Disse numeriske metodene gir omfattende løsninger for 1D, 2D eller 3D varmevekslingsprosesser, tar hensyn til tidsavhengighet. Ved å bruke numeriske metoder kan ingeniører få en dypere forståelse av varmeoverføringsprosessen i systemet, slik at mer komplekse geometrier og grenseforhold kan adresseres nøyaktig.


